Hvorfor feirer vi påske?
Flere forbinder nok høytiden først og fremst med ferie, skiturer på fjellet, påskekrim og lingnende, men det vi tross alt egentlig markerer, er kristendommens kanskje viktigste hendelse: At Jesus døde for menneskenes synder, for senere å gjenoppstå fra de døde.
Les også: 17 fakta om påsken
På gammelengelsk markerte man i før-kristen tid våren med en fest kalt éastre på gammelengelsk, og engelskspråklige bruker fremdeles easter om høytiden.
Opphavet til det norske ordet påske er usikkert, men ifølge dr. philos Ørnulf Hodne i boken «Påskefeiring i Norge» er den mest vanlige oppfatningen at det stammer fra hebraiske pesach, som er en jødisk fest.
Feiringen kommer av den tiende landeplage, hvor alle førstefødte måtte dø, men jødene slapp unna. Ordet betyr å gå forbi eller skånsel - fordi «Gud gikk forbi jødenes hus og skånet dem». Høytiden eksisterte altså allerede i jødedommen, og ble referert i Mosebøkene som et minne om at Moses førte israelittene ut av fangenskap i Egypt.
Les også: Åpningstider for Vinmonopolet og ølsalg i påsken
Du trodde kanskje ikke at påsken-høytiden ble satt i gang rett etter Jesus sin død? Påske som en kristen fest dukket nemlig opp mot slutten av 100-tallet, og ble da feiret samtidig som den jødiske festen pesach.
- Sammenfallet mellom den jødiske høytiden og Jesu død og oppstandelse skyldes rett og slett at det skjedde under den jødiske høytiden pesach. Jesus og disiplene hans var jøder, og de var i Jerusalem for å feire den jødiske høytiden da han ble arrestert, dømt og korsfestet, kan Helga Haugland Byfuglien, biskop og preses i Den norske kirke forklare.
De to fløyene i kristendommen på 100-300-tallet, øst og vest, tolket tidspunktet for når Jesus hadde sitt siste måltid med disiplene sine og derfor også definerer den viktige nattverden.
Det ble nemlig bestemt på et kirkemøte i Nikea (dagens Tyrkia) i 325 e.Kr. at de skulle ha som mål at alle kristne skulle ha en felles dag for sin påskefeiring.
Mye av bakgrunnen for dette møtet var nemlig når Jesus sin oppstandelse egentlig var og hvilken kalender man skulle følge.
Les også: Derfor faster muslimene på ramadan
Hadde den østlige fløyen og den jødiske kalenderen på dette møtet fått bestemt, ville påsken falt på de samme dag hvert år, slik som juledagen.
Her blir det mer komplisert, men siden den vestlige kirkens mening var nemlig at siden Jesus stod opp dagen etter sabbaten, altså søndag, må påskedagen derfor alltid måtte feires på en søndag. Og da den første søndagen etter første fullmåne etter 21. mars.
- Grunnen var at det var fullmåne på sabbaten som var dagen før Jesus oppstandelse, og det var vårjevndøgn, forklarer Byfuglien.
Rent teknisk betyr det at påsken har over en måneds spillerom, og kan forekomme alt fra 22. mars til 25. april. Dette defineres av påskeformelen.
Påskedagen er altså den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn, som alltid er mellom 19. og 21. mars. I år starter påsken 2. april. Neste år, kommer den en uke tidligere, mens den i 2025 kommer tre uker etter dette igjen.
Her finner dere en kjapp oversikt over når påsken starter de neste syv årene.
2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 |
2. april | 24. mars | 13. april | 29. mars | 21. mars | 9. april | 25. mars |
Tiden fra palmesøndag til og med påskeaften kalles den stille uke. Hodne forklarer at historisk sett skulle man «hvile alt arbeid mest mulig, det skulle være stille ute og inne».
- Det var mer ment som en sørgehøytid med sang og andakt. Man skulle ikke glede seg slik som i julen, forteller Hodne.
På skjærtorsdag har Jesus skjønt hva som er i ferd med å skje og spiser sitt siste måltid med disiplene sine. Dagen etter, på langfredag blir Jesus dømt for gudsbespottelse, torturert og korsfestet. Det tar ikke lang tid før han blir begravet.
På 1. påskedag står Jesus opp, og man kan igjen starte å glede seg.